"Blues i koppen"
Amerikanere har ofte forvekslet vanlig kaffe med en kopp Java. En kopp java var et vanlig slang for en kopp med kaffe.
Java er kjent for sine kaffebønner. Kaffebær som ikke blir prossessert gjennom en asiatisk palmesivett kalles ofte for blå java eller bare java. En vanlig blend har vært Java (Indonsesia) og Mokka (Yirgacheffe, Etiopia).
Ser man på bildet overnfor så er dette et ganske spennende bilde. Til venstre er industrikaffe som starbucks har brukt i en periode (usikker på om de bruker de enda) og til høyre er organiske kaffebønner. Forskjellen er at den til høyre er blålig.
Her begynner en ny debatt, men først må vi forstå smaken på kaffebønnene fra Java.
Smak
Java er kejnt for en jordlig type kaffe. Man finner ofte referanser/assosiasjoner til krydder, jord, striesekk og organo/basilikum/hamp. Smaken er særegen og derfor har de hatt et godt rykte for sin særegne smak.
Kaffebønnen
Kaffebønnen skal i fht boka være kjent for sin blålige farge, sin smaksprofil. Dette har gjort det til en klassiker. Det finnes 5 store kooperativ, disse er Blawan, Jampit, Pancoer, Kayumas og Tugosari. Java blawan er kanskje en av de mest utviklet gårdene.
Mye av problemet til Java er at kaffe er ofte sekundær avl. Mangelen på vann og infrastruktur gjør at kaffen ofte blir tørket på striesekker langs jordflaten. Dette resulterer i at kaffen trekker til seg smaksstoffer fra striesekkene og jorden. Det er et ganske stort problem som medfører at kaffen ofte ansees som defekt.
Men det trenger ikke være så svart. Selv om noen er useriøse så finnes det noen seriøse gårder, blandt disse har Blawan noen gode gårder.
Jeg måtte nesten fremheve dette siden det er lett å skyve bort Java som et seriøst kaffe distrikt. Mye god kaffe kommer fra Java distriktet. I Norge har vi generelt ganske god kunnskap om dette fenomenet slik at man kan fremstille en god kopp Java.
Kaffebønnen har ofte en rustikk smaksprofil og kan være søtlig med en kryddrete ettersmak.
No comments:
Post a Comment