Chemex Brygging.

Cerro Azui, fra Colombia. En Geisha kaffebønne.
Utrolig kompleks kaffe. Anbefales.

Køpping!

Køpping med Tim Wendelboe. En kaffe brent av Jacu, en kaffe fra Solberg og Hansen. Fire kaffetyper fra sammegård (ulike kaffebær) og en natural kaffebær.

Rens kaffetrakteren!

Er det en ting alle deltakerene her har som felles ideologi så er det kaffe. Første bud: rens kaffetrakteren.
Disse damene jobber for at nettopp du skal få en bedre kaffeopplevelse.
Rent utstyr, god råvare = god kaffe. Disse jobber for norsk kaffeinformasjon og er selvsagt til stede under kaffefest, Haugesund.

Norsk kaffeinformasjon driver å informerer folket om hvordan man brygger kaffe. 60-68 gram kaffe pr liter. Rent utstyr. Rent vann. God kaffe.

Espresso skru-deg-vill maskin.

Dette kjære leser er en La Marzocco Strada. En kaffemaskin som ligner på noe NASA kunne funnet opp. Hvorfor? Her kan man "skru" trykk under brygge prosessen, lagre sine egne særegne preferanser. Økende trykk f.eks. Dette er en baristas våte drøm men kan også være en slags fiende på dårlige dager.

Kaffefestivalen brygger på så mange gledens øyeblikk.

Manuell brygge bonanza.

Solberg og Hanser er på plass. Aeropress hvor alt er lov. La Amistad fra Colombia i kaffekverna og fantasien setter grenser for hvilke bryggemetoder som brukes. Køppekopper ligger spredt utover bordet og det serveres Hario manuel filterbrygg med forskjellige helleteknikker for å smake forskjellen.

Fryd for en kaffenerd.

En liten sensasjon!

Coop Kaffe lanserer i dag sin første singel estate kaffe. Kaffe kjøpt direkte fra bonden i Sul De Minas, Brasil. En bourbon kaffebær. En frisk og kraftig kaffe. Denne kommer i limited edition, 70 000 eksemplarer.

Kaffefestival 2012 Bonanza!

Kaffefestivalen 2012 er i gang.

Her kjempes det om plass i Nm i klassisk barista kunst.

Koffeinsjokk!

Hei.

Jeg beklager virkelig at jeg ikke har fått skrevet så mye i det siste. Det har vært utrolig mye å gjøre i den siste tiden og innimellom har det vært totalt avbrekk fra kaffetjenesten. Det betyr ikke at dette er over og heller ikke at dette er siste post.

Heldigvis har jeg bedre nyheter.

Jeg kommer sterkere tilbake. Jeg kastet meg veldig fort inn i rollen som kaffetony, har prøvd å skrive så bleket spruter når jeg har hatt ledige stunder, i det siste har det vært ganske stille her på bloggen. Derimot har jeg reist fra Kristiansand til Tromsø og stort sett mye i mellom for å servere det norske folk kaffe, prøve å løfte interessen og i tilegg svare på spørsmål fra alt om forskjellen på filtermalt til nykvernet kaffe.

Det har selvsagt gitt meg mye. Enormt mye, samtidlig har jeg lært mye også. Både om kaffe og meg selv.

I morgen (i dag 26.04.2012) går turen til kaffefestivalen. Tidligere kollegaer skal kjempe om titler og verdensdømme i kaffeverden. Samtidlig er kanskje det jeg gleder meg mest til å smake god kaffe.

Som sagt jeg kommer sterkere tilbake, med ny hjemmeside etterhvert hvor det il bli noen forandringer og en mere spesialisert kaffebit som jeg skal ta enda lengre.

I forigårs var jeg på dromedar, Bakke Bru hvor jeg fikk servert en særdeles spennende kopp med La Amistad, Colombia. Brent av Solberg og Hansen. (Det skal jeg skrive om senere i denne bloggen).

Kaffefestivalen som er i Haugesund denne uken blir en svært interessant event. Ikke bare arrangerer Haugesund Nm i kaffe, men også prøver de å flagge med å bli Norges kaffehovedstad. Spennende.
Uenig eller ikke, så er det bra at flere er villige til å stå på i kaffens tjenste. Nettopp fordi forbrukerene skal få det bedre. Et bedre utvalg, mere kunnskap og sette pris på de små ting. Som f.eks en saftig og god kaffe.

God kaffe kan være så mangt. Selv har jeg mine preferanser, men som barista er også min oppgave å være objektiv. Man starter her med den sosiologiske delen av kaffe. Hva er en god kaffe? Hvem skal definere en god kaffe? En annen lidenskap jeg har er musikk. Jeg samler på vinyl. På mange måter sammenligner jeg kaffe og musikk. Hvem skal definere hva en god sang er? Et godt gitarriff? Om beethoven er bedre enn beatles eller rolling stones. Nok om det.

Det viktigste jeg har lært er respekt. Respekt for folk og respekt for råvaren. Det er lett å tenke at kaffe er en selvfølge. Men noen har plukket bærene, tørket/vasket kaffebærene. Noen har fraktet det fra kaffebeltet til Norge. Noen har brent kaffen og prøvd å gjort en analyse av hvordan kaffen skal smake. Stor som liten. Vi står alle baristaer, kaffebrennere og kaffebønder samlet for å lage den beste koppen med kaffe vi kan lage. Faktisk så er det målet. Å lage verdens beste kaffe (hvem skal definere det?). Det blir opp til hver enkelt å bedømme hva verdens beste kaffe skal være, men en ting er sikkert.

Kaffe har kommet for å bli ;-)

Med dette er det bare å forflytte seg til Nm i kaffekunst og ønske alle deltakere, tilskuere og gjester lykke til. God kaffe!

Hilsen KaffeTony.
 

Industrikaffe vs. Spesialkaffe

Kaffe i Norge drikkes generelt fra en trakter. Kjøpt ferdigmalt i butikken. Det kan synes som om det ligger en underforstått forståelse om at ferdigmalt er bedre enn nykvernet kaffe. Om det psykologisk skyldes situasjonens faktum eller mangel på kunnskap, vil forbli et godt spørsmål. Dog, svaret er enkelt. Kaffe nykvernet er ferskere og vil gi deg mere smak på kaffen.

Enkelt og greit.

Hvorvidt jeg slipper unna med et så enkelt svar er opp til hver enkelt. Men kaffe er en gang en ferskvare. Kaffe som har blitt kvernet på brenneri/kaffebar gir en svært god lukt. Men det er disse luftlommene vi vil ha i kaffen, ikke i luften. Kaffen inneholder "små luftlommer" som gir smak. Disse vil vi gjerne ha i koppen.

Når det gjelder industri kaffe mot spesial kaffe blir vi tvunget til å definere ulikhetene.

Industrikaffe.

Coop Kaffe, Joh.Johansen (jo-jo), Friele og Kjeldsberg er tunge aktører. De deler det som finnes av dagligvare. Kaffe sådan. Generelt kan man si at den kontinentale smaken er mørkbrent. Friele er et godt eksempel på dette. Brennegrad blir signaturen for kaffemerket. Coop kaffe blir "strak" motsetning. Men dessverre er det ikke så enkelt. Sannheten er at kaffe i Norge har generelt opprettholdt en god standard. Faktisk bedre enn de fleste. Sterk krone, olje eller yrkesstolthet, så er dette en særstilling k0ntinentalt sett. Våre Norske kaffebrennere har vært helt unik kontinentalt sett. Dette tilhører historien og skal gi resultater senere.

Coop kaffe hadde en gang en kaffebrenner med navn Benny. Han skal senere bli sentral i hva skandinavisk kaffe skal bli.

Generelt sett kan man si at industri kaffe er kaffe blandinger. Guatamala, Brasil osv i skjønn forening. Hvor den kontinentale smaken har vært brenneprofiler, vil Norsk industri kaffe kunne defineres som kaffeblandinger. Der har bedriftsprofilene vært tydelige.

Spesialkaffe

Kaffe på aeropress, v60, manuell brygging osv. Det skal se fancy ut, men virkeligheten er annerledes. Her ligger som regel en kaffebønne som er hentet ut fra et kooperativ eller en gård. Man har tatt kaffebønnen i betraktning og funnet en brenneprofil som har definert kvalitetene. Her ligger kunnskap og samarbeid som grunnstener.

Men det skilles ikke så enkelt heller, dessverre. Hvor noen gamblet på brenneprofiler (den kontinentale smaken) så tok andre igjen på kunnskap. Benny fra coop kaffe var en pioneer på å skaffe kunnskap om kaffe som en buskevekst. Han var mere nysgjerrig på hva som skjedde på kaffefarmene enn hva som skjedde på brenneriet. Denne nysgjerrigheten kan patriotisk defineres hvorfor mennesker ut i kontinentet er nysgjerrig på den skandinaviske kaffe kulturen. Siden 90 -tallet har det skjedd veldig mye likt over hele skandinavia, så dette må defineres som pre-nitti tallet.

Men svar på hvorfor mennesker orker å dra fra Tokyo til Oslo for å smake kaffe. Fordi det smaker helt annerledes i fht. hva som defineres som italiensk kaffe osv. Snittet er veldig høyt og har fått en særstilling ute i kontinentet.

Industrikaffe i Norge holder et høyt snitt i fht sammenlignbare land. Vi har et godt snitt og derfor må spesialkaffe holde et uholdbart høyt snitt for å kunne være bedre. Dette klarer en håndknippe brennerier å imøtekomme. Dermed kan man si at disse brøyter nye veier for hva spesialkaffe skal være og kan være. Men det gjør ikke saken enklere fordi industrikaffe på tross av høyt volum klarer å tilfredstille en kresen gane. Men med unntak av småskala produksjon må volum vike for detaljer som definerer spesialkaffe.

Dermed kan man si at skillet går på detaljer og gjennomsnittlig ferskere kaffe.