Klassiske Kaffebønner: Jamaica Blue Mountain

Jamaica
Blue Mountain er det lengste fjellkjedet i Jamica. Høyeste punkt er på 2256 meter og på en klar dag kan man se Cuba 210 kilometer unna.

Fruktbar jordsmonn og høydeforskjeller gjør at kjeden inneholder over 500 blomstrende planter. Strekket ligger mellom Kingston i sør og Port Anonio i nord. Klimaet er kjølig, tåkete og med mye nedbør. Jordsmonnet er rikt og ansees som ideelt for dyrking av kaffe.
80% av plantasjens kaffebønner blir eksportert til Japan.
Smak
Smaken er kjent for sin milde toner og manglende bitterhet. Toner av grapefrukt, mørk sjokolade, lær. frukt og lime gjør dette til en kjærkommelig kaffe å ha i koppen.
Kaffebønnene er også en viktig ingrediens i likøren Tia Maria.
I løpet av de siste 10 årene har kaffen utviklet et rykte som igjen har medvirket at dette er en etterspurt kaffebønne.

Kilosprisen ligger på om lag 800 kroner. Kun kaffe fra dette distriktet kan hete Blue Mountain. Sertifisering og kontroll overvåkes av Coffee Industry Board Of Jamaica (CIBOJ). Disse bestemmer også hvilke kaffefarmer som kan bære etikketten.

Historikk
Kaffebusker ble plantet på Jamaica i 1723. I 1780 etter slaveopprøret på Haiti gjorde at mange slaver stakk til Jamica, Blue Mountain. I 1814 toppet produskjonen seg med 20 millioner kilo (ca 12 ganger mer enn dagens produksjon). Dette gjorde dem i sin tid som en av de største kaffeprodusentene pr volum. Arbeidskraften bestod av esel og menneskekraft noe som er et imponerende volum fra små selvstendige farmer. Kvalitetskontroll kom i 1943 da Kanada nektet å importere pga variabelt innhold. Dette resulterte i et system som bedømmte pris på gradering, sortering og generell kvalitet. Av disse har man High Mountain supreme og Jamaica Prime.

Grunnen til at Japan har stort import er fordi det Engelske hoffet hadde løagt inn denne som en vane. Japanesere hadde sterk beundring for det Engelske hoffet og importerte dette siden hoffet gjorde dette. Dette ble det etterhvert slutt på siden Kanada hadde tatt frem pekefingeren og "tatt" de på kvaliteten. Men i dag går 90% av Blue mountain kaffen til Japansererene.

Kaffen utgjør store deler av landets nasjonal produkt. Det har i senere tid blitt ansett som en av de vellstående markedsføringer av kaffe med opprinnelses land.

Blend
Siden prisnivået er ganske høyt er det vanlig med blend (blandinger). Disse utgjør en større økonomisk profitt noe som igjen resulterte i at sluttprodukt må ha 30% av orginal blend. Hva de resterende 70% kan være blir opp til tilfeldighetene.

Etterhvert som etterspørsel økte utover 60 tallet gikk kvaliteten pr kaffebønne ned. Alt for å komme gjennom kvalitetskontrollen. Orkanen Gilbert i 1988 ble fatal for produksjonen og Japan hadde visste råd. Lånet var av slik karakter at den Japanske farmen plutselig havnet innenfor Blue Mountain omerådet. Dette gjorde at de seriøse dyrkerene ville ha Estate som merkevare for å skille mellom de seriøse og useriøse farmene. Den regelen gjelder fremdeles og man bør gå for en ren Estate kaffe i stedet for andre etterlignelser.

Kaffebønnen er av type typica men finnes også som peaberry. Typica regnes for å være opprinnelsen av kaffetypen.