Kaffe i Norge drikkes generelt fra en trakter. Kjøpt ferdigmalt i butikken. Det kan synes som om det ligger en underforstått forståelse om at ferdigmalt er bedre enn nykvernet kaffe. Om det psykologisk skyldes situasjonens faktum eller mangel på kunnskap, vil forbli et godt spørsmål. Dog, svaret er enkelt. Kaffe nykvernet er ferskere og vil gi deg mere smak på kaffen.
Enkelt og greit.
Hvorvidt jeg slipper unna med et så enkelt svar er opp til hver enkelt. Men kaffe er en gang en ferskvare. Kaffe som har blitt kvernet på brenneri/kaffebar gir en svært god lukt. Men det er disse luftlommene vi vil ha i kaffen, ikke i luften. Kaffen inneholder "små luftlommer" som gir smak. Disse vil vi gjerne ha i koppen.
Når det gjelder industri kaffe mot spesial kaffe blir vi tvunget til å definere ulikhetene.
Industrikaffe.
Coop Kaffe, Joh.Johansen (jo-jo), Friele og Kjeldsberg er tunge aktører. De deler det som finnes av dagligvare. Kaffe sådan. Generelt kan man si at den kontinentale smaken er mørkbrent. Friele er et godt eksempel på dette. Brennegrad blir signaturen for kaffemerket. Coop kaffe blir "strak" motsetning. Men dessverre er det ikke så enkelt. Sannheten er at kaffe i Norge har generelt opprettholdt en god standard. Faktisk bedre enn de fleste. Sterk krone, olje eller yrkesstolthet, så er dette en særstilling k0ntinentalt sett. Våre Norske kaffebrennere har vært helt unik kontinentalt sett. Dette tilhører historien og skal gi resultater senere.
Coop kaffe hadde en gang en kaffebrenner med navn Benny. Han skal senere bli sentral i hva skandinavisk kaffe skal bli.
Generelt sett kan man si at industri kaffe er kaffe blandinger. Guatamala, Brasil osv i skjønn forening. Hvor den kontinentale smaken har vært brenneprofiler, vil Norsk industri kaffe kunne defineres som kaffeblandinger. Der har bedriftsprofilene vært tydelige.
Spesialkaffe
Kaffe på aeropress, v60, manuell brygging osv. Det skal se fancy ut, men virkeligheten er annerledes. Her ligger som regel en kaffebønne som er hentet ut fra et kooperativ eller en gård. Man har tatt kaffebønnen i betraktning og funnet en brenneprofil som har definert kvalitetene. Her ligger kunnskap og samarbeid som grunnstener.
Men det skilles ikke så enkelt heller, dessverre. Hvor noen gamblet på brenneprofiler (den kontinentale smaken) så tok andre igjen på kunnskap. Benny fra coop kaffe var en pioneer på å skaffe kunnskap om kaffe som en buskevekst. Han var mere nysgjerrig på hva som skjedde på kaffefarmene enn hva som skjedde på brenneriet. Denne nysgjerrigheten kan patriotisk defineres hvorfor mennesker ut i kontinentet er nysgjerrig på den skandinaviske kaffe kulturen. Siden 90 -tallet har det skjedd veldig mye likt over hele skandinavia, så dette må defineres som pre-nitti tallet.
Men svar på hvorfor mennesker orker å dra fra Tokyo til Oslo for å smake kaffe. Fordi det smaker helt annerledes i fht. hva som defineres som italiensk kaffe osv. Snittet er veldig høyt og har fått en særstilling ute i kontinentet.
Industrikaffe i Norge holder et høyt snitt i fht sammenlignbare land. Vi har et godt snitt og derfor må spesialkaffe holde et uholdbart høyt snitt for å kunne være bedre. Dette klarer en håndknippe brennerier å imøtekomme. Dermed kan man si at disse brøyter nye veier for hva spesialkaffe skal være og kan være. Men det gjør ikke saken enklere fordi industrikaffe på tross av høyt volum klarer å tilfredstille en kresen gane. Men med unntak av småskala produksjon må volum vike for detaljer som definerer spesialkaffe.
Dermed kan man si at skillet går på detaljer og gjennomsnittlig ferskere kaffe.
No comments:
Post a Comment