Klassiske Kaffebønner: Jamaica Blue Mountain

Jamaica
Blue Mountain er det lengste fjellkjedet i Jamica. Høyeste punkt er på 2256 meter og på en klar dag kan man se Cuba 210 kilometer unna.

Fruktbar jordsmonn og høydeforskjeller gjør at kjeden inneholder over 500 blomstrende planter. Strekket ligger mellom Kingston i sør og Port Anonio i nord. Klimaet er kjølig, tåkete og med mye nedbør. Jordsmonnet er rikt og ansees som ideelt for dyrking av kaffe.
80% av plantasjens kaffebønner blir eksportert til Japan.
Smak
Smaken er kjent for sin milde toner og manglende bitterhet. Toner av grapefrukt, mørk sjokolade, lær. frukt og lime gjør dette til en kjærkommelig kaffe å ha i koppen.
Kaffebønnene er også en viktig ingrediens i likøren Tia Maria.
I løpet av de siste 10 årene har kaffen utviklet et rykte som igjen har medvirket at dette er en etterspurt kaffebønne.

Kilosprisen ligger på om lag 800 kroner. Kun kaffe fra dette distriktet kan hete Blue Mountain. Sertifisering og kontroll overvåkes av Coffee Industry Board Of Jamaica (CIBOJ). Disse bestemmer også hvilke kaffefarmer som kan bære etikketten.

Historikk
Kaffebusker ble plantet på Jamaica i 1723. I 1780 etter slaveopprøret på Haiti gjorde at mange slaver stakk til Jamica, Blue Mountain. I 1814 toppet produskjonen seg med 20 millioner kilo (ca 12 ganger mer enn dagens produksjon). Dette gjorde dem i sin tid som en av de største kaffeprodusentene pr volum. Arbeidskraften bestod av esel og menneskekraft noe som er et imponerende volum fra små selvstendige farmer. Kvalitetskontroll kom i 1943 da Kanada nektet å importere pga variabelt innhold. Dette resulterte i et system som bedømmte pris på gradering, sortering og generell kvalitet. Av disse har man High Mountain supreme og Jamaica Prime.

Grunnen til at Japan har stort import er fordi det Engelske hoffet hadde løagt inn denne som en vane. Japanesere hadde sterk beundring for det Engelske hoffet og importerte dette siden hoffet gjorde dette. Dette ble det etterhvert slutt på siden Kanada hadde tatt frem pekefingeren og "tatt" de på kvaliteten. Men i dag går 90% av Blue mountain kaffen til Japansererene.

Kaffen utgjør store deler av landets nasjonal produkt. Det har i senere tid blitt ansett som en av de vellstående markedsføringer av kaffe med opprinnelses land.

Blend
Siden prisnivået er ganske høyt er det vanlig med blend (blandinger). Disse utgjør en større økonomisk profitt noe som igjen resulterte i at sluttprodukt må ha 30% av orginal blend. Hva de resterende 70% kan være blir opp til tilfeldighetene.

Etterhvert som etterspørsel økte utover 60 tallet gikk kvaliteten pr kaffebønne ned. Alt for å komme gjennom kvalitetskontrollen. Orkanen Gilbert i 1988 ble fatal for produksjonen og Japan hadde visste råd. Lånet var av slik karakter at den Japanske farmen plutselig havnet innenfor Blue Mountain omerådet. Dette gjorde at de seriøse dyrkerene ville ha Estate som merkevare for å skille mellom de seriøse og useriøse farmene. Den regelen gjelder fremdeles og man bør gå for en ren Estate kaffe i stedet for andre etterlignelser.

Kaffebønnen er av type typica men finnes også som peaberry. Typica regnes for å være opprinnelsen av kaffetypen.

Arabica VS Robusta

Opprinnelsen av kaffe stammer fra kaffa, etiopia hvor gjeteren Kaldi så geitene spise røde kaffebær. De ble så spirituell at de ville ikke sove om natten. Kaldi rapporterte dette til klosteret som laget en drikke av disse bærene. Han så straks nytten i denne drikke som klarte å holde ham våken langt etter timene med aftenbønn. Ryktene spredte seg utover til de andre munkene og spredte seg videre over hele verden. En flott historie, men man er fremdeles usikker på opprinnelsen til kaffe (rent vitenskapelig).

I dag dyrkes kaffe i mange land enten det er Asia, afrika, mellom-sør amerika, øyene i karibien eller stillehavet. Alt kan spores tilbake til de gamle buskene på det etiopiske platå.

Kaffens botaniske opphav er rubiaceae familien.

Det finnes flere kaffebønner men arabica og robusta er de vanligste. Det finnes en viss produksjon av liberica og excelsa kaffebønner. Dog disse er uvanlig.

Arabica

vokser mellom 1300 - 1500 meter over havet, men det finnes plantasjer ned til havnivå og opptil 2800 meter over havet. Den har mange avarter blant disse caturra, bourbon, geisha, pacamara, SL28 & 34 og catuai. I hovedsak kan man si at alt slekter på Bourbon eller typica.

Arabica er en krevende affære da den krever subtropisk klima, mye fuktighet, rik jord. skygge og sol. Kaffebønnen vokser i nærheten av ekvator både i vestlig og østlige hemisfære. De er ømfintlige og kan bli utsatt for angrep av planteetere. De tåler ikke kulde og må behandles delikat. Arabica bønner inneholder 44 kromosoner, mens robusta inneholder 22.

På kaffeplantasjer pleier de å trimme buskene slik at det letter på bærplukkingen.

Planten kan tåle lave temperaturer, men ikke frost. Det sies at veksten har en trivseltemperatur rundt 20 grader celsius. Arabica trives i lett skygge.

Helst plukkes arabica kaffebønner i intervaller, slik at kaffebuskene blir nøye kontrollert av bærplukkerene. Når de blir modne faller disse av busken, men robusta holder seg på busken.

Noen bærplukkere legger en matte under busken og rister slik at de modne bærene faller av. Håndplukking er en foretrukket metode siden det gir en nøyere gjennomgang av hvert bær.

Dette er med på å øke produksjons kostanden på arabica.

Robusta (coffea canephora)

vokser mellom 200 - 800 meter over havnivå. De gir flere bær pr busk og er dermed økonomisk gunstig i volum. Dette er en tøffere kaffebønne som tåler mere. Den vokser også rundt ekvator men eksklusivt i den østlige hemisfæren. Den inneholder dobbelt så mye koffein som arabica, men mindre smaksnyanser. Fordelen med robusta er større avlinger og en resistens mot skadedyr.

Den har hovedsaklig to arter robusta og Nganda. Mesteparten av robusta vokser i Vietnam, Afrika og Brasil. Hvor arten også kalles Conillon.

Det er vanlig å ha robusta i espressoblandinger siden de etterlater mer crema enn arabica, men den er nokså vanlig i instant coffee blandinger.Robusta pleier å ha en god body men etterlater en bitter ettersmak. Den brukes ofte i "billigere" kaffeblandinger for å gi kaffen en sterk og bitter finish. Foretrukket av den italienske kaffe kulturen.

Stort sett har verden forholdt seg til arabica i de siste årene, men det forekommer blandinger med robusta fremdeles. Robusta ligger på 20% av verdens kaffeproduksjon mens arabica er dominant med sine 80%.