Klassiske Kaffebønner: Monsooned Malabar, India

Kaffe tørket under blikktak i monsoon tiden.
Monsoon Malabar er en klassiker mange kjenner til. Smaken av nøtter og sjokolade. Det tropiske kima som legger igjen en intens body med bittersøt ettersmak.

Historien
Opprinelsen kommer av båtene som drev handel langs vestkysten i India. Kaffen ble fraktet fra India og inn til Europa. Kapteinen av skuta fryktet at kaffen hadde blitt ødelagt av sjøluften. Kaffen hadde da modnet fra grønn bønne til gammel gul farge. Kaffebønna skiftet ikke bare farge men forandret størrelse, tekstur og ga en ny følelse av hva kaffe kunne være. Dette mente de smakte så godt at de hadde for vane å legge kaffen til monsoonering. Seilturene varte ofte i lange perioder og ble konstant utsatt for den salte sjølufta. Dette skapte opphavet for en ekslusiv og etterlengtet monsooned malabar.

Moderniseringen
Båtene gikk fortere, seilene ble til motorer og kaffen smakte ikke det samme.
Kaffens dybde og karakter hadde skiftet og kaffedrikkerene hadde nye krav. En alternativ prosess måtte oppfinnes. De visste at kaffen trengte den salte sjølufta og monsoon tidens regn, fuktighet og vind. Prosessen ble slik.
Når kaffebærene blir modne blir de lagt til tørking i sola. Kaffebønna blir så sortert og gradert mellom AA og A, hvor AA er de beste bønnene. Så blir kaffebønna lagt til monsoonering i varehus. En prosess som fremhever krydder/urte toner og demper syrligheten. De blir også gjæret under prosessen hvilket også forklarer størelsesforandringen. Kaffebønnene med gulaktig farge blir plukket ut og ansees som fullverdig monsoonert, resten ligger spredt utover intill de er komplett prosessert.

En smak mange føleler seg vell og komfortabel ved.

Arabica VS Robusta

Opprinnelsen av kaffe stammer fra kaffa, etiopia hvor gjeteren Kaldi så geitene spise røde kaffebær. De ble så spirituell at de ville ikke sove om natten. Kaldi rapporterte dette til klosteret som laget en drikke av disse bærene. Han så straks nytten i denne drikke som klarte å holde ham våken langt etter timene med aftenbønn. Ryktene spredte seg utover til de andre munkene og spredte seg videre over hele verden. En flott historie, men man er fremdeles usikker på opprinnelsen til kaffe (rent vitenskapelig).

I dag dyrkes kaffe i mange land enten det er Asia, afrika, mellom-sør amerika, øyene i karibien eller stillehavet. Alt kan spores tilbake til de gamle buskene på det etiopiske platå.

Kaffens botaniske opphav er rubiaceae familien.

Det finnes flere kaffebønner men arabica og robusta er de vanligste. Det finnes en viss produksjon av liberica og excelsa kaffebønner. Dog disse er uvanlig.

Arabica

vokser mellom 1300 - 1500 meter over havet, men det finnes plantasjer ned til havnivå og opptil 2800 meter over havet. Den har mange avarter blant disse caturra, bourbon, geisha, pacamara, SL28 & 34 og catuai. I hovedsak kan man si at alt slekter på Bourbon eller typica.

Arabica er en krevende affære da den krever subtropisk klima, mye fuktighet, rik jord. skygge og sol. Kaffebønnen vokser i nærheten av ekvator både i vestlig og østlige hemisfære. De er ømfintlige og kan bli utsatt for angrep av planteetere. De tåler ikke kulde og må behandles delikat. Arabica bønner inneholder 44 kromosoner, mens robusta inneholder 22.

På kaffeplantasjer pleier de å trimme buskene slik at det letter på bærplukkingen.

Planten kan tåle lave temperaturer, men ikke frost. Det sies at veksten har en trivseltemperatur rundt 20 grader celsius. Arabica trives i lett skygge.

Helst plukkes arabica kaffebønner i intervaller, slik at kaffebuskene blir nøye kontrollert av bærplukkerene. Når de blir modne faller disse av busken, men robusta holder seg på busken.

Noen bærplukkere legger en matte under busken og rister slik at de modne bærene faller av. Håndplukking er en foretrukket metode siden det gir en nøyere gjennomgang av hvert bær.

Dette er med på å øke produksjons kostanden på arabica.

Robusta (coffea canephora)

vokser mellom 200 - 800 meter over havnivå. De gir flere bær pr busk og er dermed økonomisk gunstig i volum. Dette er en tøffere kaffebønne som tåler mere. Den vokser også rundt ekvator men eksklusivt i den østlige hemisfæren. Den inneholder dobbelt så mye koffein som arabica, men mindre smaksnyanser. Fordelen med robusta er større avlinger og en resistens mot skadedyr.

Den har hovedsaklig to arter robusta og Nganda. Mesteparten av robusta vokser i Vietnam, Afrika og Brasil. Hvor arten også kalles Conillon.

Det er vanlig å ha robusta i espressoblandinger siden de etterlater mer crema enn arabica, men den er nokså vanlig i instant coffee blandinger.Robusta pleier å ha en god body men etterlater en bitter ettersmak. Den brukes ofte i "billigere" kaffeblandinger for å gi kaffen en sterk og bitter finish. Foretrukket av den italienske kaffe kulturen.

Stort sett har verden forholdt seg til arabica i de siste årene, men det forekommer blandinger med robusta fremdeles. Robusta ligger på 20% av verdens kaffeproduksjon mens arabica er dominant med sine 80%.

Filtermalt VS Hele Bønner

Et klassisk eksempel på mersmak!

Det finnes mange veier til Roma, slik er det også med kaffe. Men det finnes noen hovedregler som gir en fasit på hvorfor kaffe smaker mere nykvernet og mindre ferdig kvernet.

Hvorfor?

Kaffe er i utgangspunktet en bær, på en busk i en hage. Der blir kaffen forvaltet på en slik måte som er i hoved interesse for kaffen. Det vil si.

Kunnskap, vitenskap og litt rakett forskning. Men stort sett vet vi litt om kaffe i dag. Vi vet f.eks at kaffe fra omeråder med vulkansk jordsmonn har andre kvaliteter enn "litt bløtere" jordsmonn. Kaffe fra Brasil pleier å ha andre kvaliteter enn kaffe fra Etiopia. Men man har et par indikatorer som peker i retning hvor kaffen komemr fra. Så begynner det komplekse, kaffen kan med riktig forvaltning begynne å vokse frem andre kvaliteter og indikatorer som vi ikke visste kunne finnes i stedsbestemmte omerådet. Dette hører til avviket og som jeg kategoriserer som radikale.

Med radikale kaffebønner mener jeg kaffe med andre smaksprofiler enn antatt og kaffen er ikke stedstypisk. Man kan si at man har med kunnskap vokst frem en mere smaksrik kaffebær.

Fra bæret blir plukket på gården og fermentert (tørket) er det en nøysommelig prosess. En prosess som krever oppmerksomhet i alle ledd. Den har blitt plukket og senere kanskje vasket, gjæret, tørket med fruktkjøttet på eller uten osv.

Så blir kaffen sendt til brenneriet hvor de igjen skal sette en profil på kaffen. Grovt sett har man gjort dette ved å enten brenne kaffen mørkere og dermed lagt til brenneriets signatur. Eller man har gått inn i kaffen og med kunnskap prøver å heve hva kaffebøndene har vokst frem. Man smaker seg frem til en smaksprofil som man mener hever kaffebønnen som et produkt i seg selv.

Så begynner det morsomme.

Forbrukeren går enten hos en spesialist eller i en butikk og velger kaffen. Dette gjøres enten ved å bruke tradisjonell kaffe (man kjøper på merket som man alltid har gjort) eller på smak (denne kaffen smaker bra til kake, på fjellet, hytta eller til kaffe avec).

Der begynner man å skille forbrukere. De som er vanedyr går glipp av en hel del smaker. Fruktighet, syrlighet, kraftig body osv. Det er akkurat det samme som vin. Det er et skille mellom de forskjellige merkene og avlingene. En vin kan smake forskjellig fra år til år.

Kvern eller ikke kvern?

Her begynner det enda morsommere. De som har kaffemaskin eller kvern vil kunne hente mere av denne aromen i kaffen, enn de som kjøper ferdigmalt.

Hvorfor?

Fordi kaffe er en ferskvare. Kaffebønnen inneholder smakkjertler (små luftrom) som frigis når kaffen blir kvernet. Når man kjøper ferdigmalt har dog en del forsvunnet underveis.

Vakumpakket kaffe er faktisk det beste fordi da har all luft blitt sluppet ut av kaffeposen rett etter brenning og kverning. Luft er kaffens fiende nr.1.

Når man kverner kaffen så frigis kaffekjertlene og tiden mellom kverning og brygging er som regel relativt kortere. På denne tiden mister den kvernet kaffe betraktelig mindre aroma.

Når den er ferdigmalt har det forsvunnet litt under pakking, transport og på vei inn i hylla.

Kaffekvernens muligheter.

Har du kaffekvern har du mye. Du kan male opp kaffen til aeropress, bialettikanne, filter, kok, press og bålkaffe. Her er det kun utstyret som setter begrensning for hva du ønsker.

SKAL DU HA MERE SMAK I KAFFEN, DA BØR DU SKAFFE DEG KVERN!